TEST DEG SELV side 329

Maktfordelingsprinsippet i Norge ble innført da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Statsmakten ble delt mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. De tre maktene har fått hvert sitt kapittel i Grunnloven (kapitlene B, C og D). Domstolene, den dømmende makten, er omtalt i kapittel D. Stortinget og regjeringen kan ikke bestemme hvordan domstolene skal dømme i den enkelte sak. Domstolene må være uavhengige hvis de skal sørge for rettssikkerhet og likhet for loven.

Den enkelte sak kan være en sivil sak eller en straffesak.

I sivile saker settes tingretten under hovedforhandlingen vanligvis med en fagdommer, men i kompliserte saker bestemmes det unntaksvis at retten skal ha mer enn en fagdommer, jf. tvisteloven § 9-12. Meddommere (ikke jurister) blir ikke med uten at partene krever det, eller at retten finner det ønskelig. Det er svært vanlig i sivile saker at retten bare har en fagdommer og ingen meddommere.

I straffesaker settes tingretten med én fagdommer og to meddommere. I mindre alvorlige saker med strafferamme bot eller fengsel inntil ett år kan retten settes uten meddommere. I alvorlige straffesaker hvor den siktede risikerer fengsel i mer enn seks år, kan retten bli utvidet til to fagdommere og tre meddommere, jf. straffeprosessloven § 276.

I den enkelte sak har lagmannsretten tre fagdommere: én lagmann som formann og to lagdommere, jf. domstolloven § 12.

I sivile saker skal lagmannsretten ha to eller fire meddommere i tillegg til de tre fagdommerne, jf. tvisteloven § 29-17, se § 9-12.

I straffesaker skal lagmannsretten normalt ha fire meddommere i tillegg til de tre fagdommerne, jf. straffeprosessloven § 332. I de alvorligste straffesakene, der det er anket over skyldspørsmålet og straffen kan bli mer enn seks år, blir de fire meddommerne erstattet av en lagrett (jury) på ti medlemmer, jf. straffeprosessloven § 352.

Høyesterett har totalt 20 dommere. En av dem er faglig leder med tittelen høyesterettsjustitiarius. Meddommere deltar ikke i Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg består av tre høyesterettsdommere og har flere oppgaver, jf. domstolloven § 4. En av oppgavene er å avgjøre om en ankesak skal slippe gjennom til behandling i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-1 og straffeprosessloven § 323.

Den enkelte sak blir vanligvis behandlet av fem dommere. Det kalles for «behandling i avdeling».

I saker av særlig viktighet blir saken behandlet i storkammer med elleve dommere. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum med alle dommerne.